Etter Hitlers maktovertagelse i Tyskland i 1933 begynte den nazistiske terroren. I starten var denne terroren ikke spesielt rettet mot jøder, men mot alle gruppene i samfunnet som nazistene så på som fiender.
I starten var nazistene spesielt interessert i å bli kvitt politiske motstandere, som for eksempel kommunister, sosialister og fagforeningsfolk. Mange av de som kunne ha bekjempet nazismen gjennom politikk satt derfor i konsentrasjonsleirer allerede på midten av 30-tallet.
Likevel var den usystematiske og psykiske terroren av jøder såpass utbredt at allerede i 1933 rømte 37 000 jøder fra Tyskland. Nürnberg-lovene, som ble innført i 1935, fratok alle jøder og personer i jødisk slekt det tyske statsborgerskapet.
I tiden fram til Krystallnatta pågikk det også en beinhard og effektiv propaganda, ledet av propagandaminister Joseph Gobbels, mot jødene. Filmer som «Den evige jøde» («Der ewige Jude») var hverdagslige, og på kinoer og i teatre sørget sivilkledde SA-medlemmer for at det oppstod tumulter og antijødiske rop hver gang en jødisk skuespiller opptråde.
Synagoger ble satt i brann. Jødiske butikker fikk vinduene knust over hele landet, og det er dette som ga natten navnet sitt, Krystallnatta. Grunnen var nemlig at alt glasset som fløt i gatene dagen etterpå skinte som krystall. Mange jøder ble også fysisk angrepet, og over hele landet ble det i jødiske nabolag tent bokbål, hvor jødiske religiøse bøker ble brent etter at de var stjålet fra synagoger og private hjem.
Copyright © Kine Nøstvold, Kim Vingan, Julie Osen, Arild Wanvik Tvergrov
